Den store sammensvergelsen

På 40-tallet -- da amerikanerne hadde begynt å skyte ned utenomjordiske farkoster for å plukke dem fra hverandre og finne ut hvordan de fungerte -- var det gode grunner for omfattende hemmelighold. For det første måtte man forsikre seg om at Sovjet ikke fikk kloa i teknologien. For det andre var man redde for implikasjonene slik teknologi -- og en offentliggjøring av utenomjordisk nærvær -- ville ha for verdens etablerte maktstrukturer. Hele banknæringen, energisektoren, det militærindustrielle komplekset og alle andre bransjer og industrier -- ville blitt påvirket på uforutsigbare men trolig destruktive måter -- dersom et intelligent utenomjordisk nærvær ble allmennkunnskap, og dersom teknologien ble offentliggjort og gjort til gjenstand for åpen granskning. I tillegg ville man fått sosiale og politiske omveltninger, samt drastiske omveltninger i religion og i menneskers øvrige livsanskuelse.

Så det man gjorde i USA var å nedsette en liten komité, ledet av Vannevar Bush, som fikk ansvar for å administrere hemmeligholdet og forske på de utenomjordiske teknologiene. Denne komiteen hadde representanter fra det militærindustrielle komplekset, men også fra diverse etterretningsbyråer, samt selskaper som Raytheon, GE og Northrop Grumman. Under denne komiteen dannet det seg så en maktpyramide med kompartmentaliserte enheter på hvert nivå. Det dannet seg grupperinger som fikk ansvar for å drive med "wet works" (drap og vold mot trøblete personer (avhoppere og varslere, osv.)), og andre grupperinger som hadde ansvar for "weird science and frikkin' magic"-biten av arbeidet, altså forskningen på, og anvendelsen av, interdimensjonale teknologier som opererer i skjæringspunktet mellom dype bevissthetstilstander og diverse eksotiske fysiske fenomener, som kvantesammenfiltring. Atter andre grupperinger fikk ansvar for å kontrollere massemediene og underholdningsindustrien, slik at det store narrativet og den offentlige diskursen kunne styres i en ønsket retning uten å rokke ved etablissementets hegemoni.

Sentrale forskningsområder var nullpunktsenergi og det som er kjent som electro gravitics. Leser man Wikipediaartiklene om disse tingene i dag, ser man at de omtales som pseudovitenskap. Det skyldes at forskningen gikk under jorda tidlig på 50-tallet, og folk som James Randi ble ansatt for å debunke alle påstander om at det var mulig å anvende slik teknologi til noe som helst. Raytheon, GE m.fl. tok ut patenter på flere teknologier, og noen av teknologiene ble etterhvert introdusert på markedet i utvannet form.

Man må anta at en lignende utvikling fant sted også i Sovjet og etterhvert i Kina. Videre må man anta at grupperinger også i andre land i stillhet har forsket på utenomjordisk teknologi og prøvd å finne anvendelsesområder for den. Men det er trolig mye innbyrdes strid i maktstrukturene som jobber med hemmeligholdet, og det er lite trolig at det i dag sitter en monolittisk elite på toppen av pyramiden, som koordinerer alt som skjer. Mer trolig er det at det finnes noen innbyrdes stridende grupperinger som er omtrent like mektige, og som på kryss og tvers av landegrensene kjemper om kontroll. Også innad i disse grupperingene er det stor uenighet -- mange kjemper for disclosure, men fortsatt er det noen mektige personer som stritter imot, og som sørger for å få likvidert varslere og andre brysomme mennesker.

William Colby var CIA-sjef i en periode på 90-tallet, og ville ha nedgradering. Han var i ferd med å gi startkapital og et nullpunktsenergisystem til Steven Greer, men ble likvidert før dette fant sted. Drapet ble naturligvis omtalt som et selvmord i mediene, slik de fleste snikmord blir.

I vår tid sørger skepsisbevegelsen, hvis ledelse er kjøpt og betalt av etterretningsvesenet, for å kneble de fleste interessante diskusjoner. CIA skapte begrepet "konspirasjonsteoretiker" på 60-tallet, og snakker man om skjulte maktstrukturer eller eksistensen av hemmelighold i dag, får man umiddelbart dette stempelet på seg, og fra da av blir man ikke lenger tatt på alvor. Alt man sier blir regnet som ugyldig. NDA'er, gradert hemmelighold og sikkerhetsklareringer, er visst noe som ikke eksisterer -- om man skal tro skepsisbevegelsen og dens trofaste disipler. I følge de såkalte skeptikerne skal man være skeptisk til alt -- unntatt påstandene som kommer fra James Randi og andre dogmatiske sjefsskeptikere. Men å anerkjenne det faktum at det forekommer hemmeligstemplet forskning i stort omfang, og at bl.a. Manhattanprosjektet i sin tid ble hemmeligholdt, det nekter skeptikerne å gjøre. De nekter hardnakket for at det overhodet eksisterer forskningsprogrammer som offentligheten ikke har innsyn i. SR-71, B2, F-117, Aurora og andre black projects som ble hemmeligholdt i mange år, er noe som rutinemessig ignoreres av skeptikere. Og om noen få av dem ikke ignorerer disse prosjektene, viser de ingen vilje til å innrømme at det også kan finnes langt hemmeligere forskningsprogrammer, inkludert slike som er omfattet av større hemmelighold enn utviklingen av hydrogenbomben.