Mange vil ha inn ubegrensede mengder lykkejegere/velferdsflyktninger til Norge. Men de samme menneskene bryr seg ikke om å få slutt på krigen i Syria, eller andre kriger og proxykriger som Vesten har tatt initiativ til. Hvordan kan dette ha seg?
Hvorfor er det så mange som flotter seg med påtatt "medmenneskelighet" og "antirasisme" i sosiale medier, men så få som vil ha slutt på sanksjonene som rammer den syriske sivilbefolkningen, og som driver hundretusener på flukt?
Hvorfor var det nesten ingen som tok til orde mot norsk bombing av Libya, bombing som nå har gjort dette tidligere velfungerende landet til et ynglested for terror og til et helvete for vanlige, lovlydige libyere?
Hvorfor er det nesten ingen i Vesten som støtter opp om Bashar al Assad og andre sekulære ledere som verner om kristne og andre minoriteter? Og hvorfor er det desto flere i Vesten (inkludert Norsk Folkehjelp) som støtter jihadister som gjør livet til et helvete for lovlydige borgere i Syria og andre land?
Og hvorfor er det så populært å ville "hjelpe" lykkejegerne som er ressurssterke nok til å komme til Norge, men desto mer upopulært å ville hjelpe de virkelig trengende menneskene i den virkelig fattige delen av verden -- ved å slutte å bombe dem, slutte å finansiere terrorister som dreper dem, og begynne å bygge opp igjen alt det Vesten har bidratt til å ødelegge? For pengene det koster å "hjelpe" hundre tusen lykkejegere i Norge, kunne vi hjulpet millioner i Midtøsten, Afghanistan og Afrika. Men man blir stemplet som rasist og høyreekstremist om man våger å påpeke dette faktumet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar